Svartesmien budde pao Bjeddla i Saogndal.
Da va dai daga dao ra draiv tr dl i adle grende,
or haug hamra, adle staa i frao, gjore jabnast ubya.
Some hadde tihelde aolmannavegen skremde live ao farande f lk itte aodaga;
da felaste ao dissa va Lundemyrstrodle so hildt seg pao
Londamyri midt i tjokkaste b gdi. Svartesmien aotte ait tr llsverd,
Flusi nabne va. So hende da ain laurdagskveld at han etla seg pao utfer.
Han stelde seg, stakk Flusi i slirao,
tok ni bakkadn f lde vegen haim onde londadn dar han hadde myri framf re seg.
Ho skjain blainkte i maonaskjine.
no saog han Londamyrstr dle so laog sov,
styggjele stort hadde braitt seg midt ut yve myri.
Men dao rann sinne i svartesmien, aotte han makt sverd,
so fekk han no r yna daim bi gjera ende pao uvite.
Darme raiv han Flusi rik staole rett i bringao pao ra.
Dao vakna fodla tr dle skvatt opp,
da vrai seg onde styngjen fraista kvitta seg me sverdet.
"Stikk drag" skraik tr dle tainkte fao
Svartesmien ti dra sverde aott seg atte.
"Lat staonda so staind ti maondags" sa smien,
darme drog han vegen sin viare ti sj s.
No laut tr dle ti. Dao Svartesmien for haimatte,
va ra daudt, so stakk han Flusi i slirao.
Men dao pna ra seg tri porta hiti L ftesnesfjedle,
utao dai urde krauk ra tr dl, smaoe store.
"No e bestn daue, no e bestn daue!" skraik rai.
So kom dai tok Londamyrstr dle m dlo seg drog ra me aover
fjorn inn igj no ran st ste portn.
Dar kvark tr dlatye.
Siao lit portadn seg atte,
fjedle gj ymde ra skremlige f lgje i faonge sitt.
I laonge tie ittepao ottast f lk fara her, helst om kveldadn.
Da blainkte so onderle rao nire pao myri i maonaskjine.
Skrymsledn r yvde seg, ri tyktest h yra tr dlaskrik gj no daln.
Kan henda tr dli va attek mne.